Inne eller utekatt

De fleste katter i Norge lever fremdeles som utekatter, selv om det ikke lenger er uvanlig å høre om katter som aldri er ute. Hvis man bor i et beskyttet nabolag med lite trafikk eller andre farer, vil selvsagt et fritt uteliv være det beste for en katt. Akkurat som en hund vil den nok foretrekke et fritt liv fremfor halsbånd og båndtvang. Dessverre bor stadig flere av oss i eller i nær tilknytning til byer eller tettbebygde strøk som egner seg dårlig til frittgående dyr. Man ser til stadighet lapper på stolper, vegger eller man leser i avisen om katter som bare blitt borte. De fleste av disse blir dessverre ikke funnet igjen. Det er mange farer som truer. En utekatt i et trafikkert område lever et kort og farefullt liv. Selv om en katt har gode reflekser og ni liv, går mange tapt i trafikken. Spesielt er natten farlig – katten blir blendet av lys fra bilene og klarer ikke å komme seg unna i tide.

INNEKATT

For mange katter vil et godt liv innendørs være å foretrekke fremfor et farefullt uteliv. Dette er selvsagt ingen ideell løsning, men en katt som ikke har kjent noe annet liv vil ikke savne å være ute. For mange katte-eiere er dette en bedre løsning enn stadig å leve i uvisshet om hva som kan ha skjedd med katten når den ikke kommer hjem om natten. En innekatt må ha mulighet til å utfolde seg. Spesielt er dette viktig for en ungkatt. Dette oppnås sjelden uten at det går ut over møbler eller annet inventar. Hvis du har verdifulle antikke møbler, bør du ha disse i et rom som kan holdes lukket. Hvis dette er umulig bør du kanskje vurdere å skaffe deg et mer passivt dyr enn en katt.

En del problemer kan løses ved å skaffe katten et godt klorebrett – helst et som står støtt på gulvet. Hvis du er fingernem kan du lage et selv. De kan også kjøpes i dyreforretninger. Det finnes også en mengde kattestativer i forskjellige størrelser. Disse gir muligheter for å klore, klatre, leke og sove. Enkle leker som baller, lekemus, vinkorker, trådsneller og snorer gir også katten noe å leke med. Kattegress får du i Zoo-butikken og det kan holde den unna dine potteplanter. De fleste katter liker å følge med hva som foregår utenfor huset. Ha derfor en vinduskarm eller en stol som den kan sitte på for å se ut. Hvis ikke du skaffer den et sted – finner den fort et sted selv (spesielt når du ikke er hjemme). Å ha en innekatt er hverken dyreplageri eller spesielt vanskelig. Man trenger bare litt fantasi og evnen til å forstå sin katts behov og ønsker. Skal man ha innekatt er det også en idé å skaffe seg to – da har de selskap av hverandre.

INNEKATTEN UTENDØRS

De fleste katter vil sette pris på en tur ut engang i blant. Hvis du har hus og hage, men synes at det er for mye trafikk til å la katten gå fritt, kan du skaffe en kattegård. Den kan kjøpes ferdig eller du kan lage en selv. Den trenger ikke å være så veldig stor, men har du stor have vil selvsagt katten(e) sette pris på å ha god plass. Kattegården må være solid. HUSK KATTER KLATRER LETT OVER GJERDER. En annen mulighet er å ha katten i bånd. Mange finner fremdeles dette latterlig, men dette er svært ofte folk som selv klager over alle kattene som befinner seg i nabolaget. For de fleste katter betyr dette sele og snor. Det er lettest å lære katten å gå med sele når den er ung. Man må regne med at det tar litt tid å venne katten til dette fremmedlegemet – de setter sjelden pris på noe som begrenser deres frihet, men det er langt fra umulig. De fleste katter vil etterhvert sette så stor pris på å komme ut at de finner seg i båndet. En god porsjon tålmodighet og stahet er stikkordet.

TO ELLER FLERE KATTER

Hvis man skal ha innekatt er det ofte lurt å ha mere enn en. Siden katten ikke kan treffe artsfrender på en ”naturlig” måte, er det opp til oss katte-eiere å gjøre noe med det. Har man flere katter i huset har de selskap av hverandre og vil ikke bli så avhengige av sine mennesker. Det er heller ikke så mye mere arbeid med 2 katter enn med en, og man får ikke så dårlig samvittighet når man periodevis er mye borte. Har man ingen annen katt i huset fra før, anbefales det enten å skaffe to kattunger eller to voksne katter som kjenner og liker hverandre. Kattunger setter veldig pris på en lekekamerat av samme art. Vi mennesker er bare dårlige erstatninger for det de kan ha sammen. Finnes det allerede en voksen katt i huset er det nok lettest å introdusere en kattunge. De fleste voksne katter setter ikke pris på konkurranse, det vil si – en ny katt i huset. En kattunge vil som regel bli akseptert etter en kort tid, mens det kan ta lengre tid med en voksen katt. Som regel går det bra – de fleste katter er sosiale dyr som liker å ha selskap fra andre katter. Men det finnes også katter som foretrekker et liv som ”enekatt”.

INNEKATTER OG MAT

Små kattunger og halvvoksne katter har en vekst og et aktivitetsnivå som gjør at de kan spise utrolige mengder mat. Dette gjelder enten de er inne- eller utekatter. Man trenger derfor sjelden å tenke på om de trenger spesiell oppmerksomhet i matveien, bortsett fra at matens sammensetning skal være tilpasset alderen.

For en voksen innekatt er saken en helt annen. Den vil leve et forholdsvis passivt liv, spesielt når den blir eldre eller er sterilisert/kastrert. Lar man katten få spise det den selv ønsker, kan den raskt bli tykk og doven.

Det er bra at det finnes spesialfôr i handelen for eldre og passive katter. Man kan dessuten gjøre en del ved å redusere mengden av mat som katten får. Tørrfôret kan gjerne stå fremme hele dagen, men da må du måle opp mengden tørrfôr den får i seg per dag, slik at det er i overensstemmelse med mengden som er anbefalt. Ikke oppspist våtfôr kan du fjerne etter måltidet. Fri tilgang på friskt vann er en forutsetning. Det er like usunt å være fet for katter som for mennesker.