Kattestell og sykdom

Pels stell
Selv om katter er flinke til å stelle pelsen, må de allikevel ha litt hjelp. Korthårskatter bør børstes/gres minst en gang i uken. Unnlater man å gjøre dette slikker katten i seg hår, og får hårballer i maven. Langhårskatter bør børstes/gres nesten hver dag – grundig. Glem ikke maven og innsiden av beina og halen – det er der det blir floker. Det synes fort når en langhårskatt ikke har blitt gredd/børstet. Pelsen klumper seg, og det kan bli sår i huden. I slike tilfeller må det klippes bort klumper – klarer man ikke det selv må man til veterinær.

Ører
Ørene bør også sjekkes av og til. Rens den ytre delen av øre med bomullspinne eller bomullsdott dyppet i mat- eller babyolje. IKKE STIKK BOMULLSPINNER INN I ØREGANGEN!

Tenner
At det kan være nødvendig med tannpleie for katter er en overraskelse for mange. Rødt og betent tannkjøtt samt tannstein må behandles. Går det for langt oppdages dette ved dårlig ånde og at katten får problemer med å spise. Be veterinæren sjekke tennene når du allikevel er og revaksinerer din katt.

Værhår
Værhårene er kattens hjelpemiddel, spesielt i mørke og må ikke klippes.

Klør
Utekatter trenger ikke å få klippet sine klør, men innekatter kan trenge å få dem klippet regelmessig. Spesielle klosakser selges av veterinærer eller i dyrebutikker. Vær forsiktig – det er bare den ytterste spissen av klørne som skal klippes. Hvis du studerer kloen i godt lys så ser du den lyserøde, nervefylte sonen i kloen som du ikke må klippe i.

Vaksine
En kattunge vil ikke trenge vaksinasjon så lenge den dier. Den oppnår da en naturlig immunitet. Når ungene er 2-3 mnd gamle bør de vaksineres. De må deretter revaksineres hvert år. Kattepensjonater og katteutstillinger krever alltid at katten er vaksinert.

Innvollsorm
Det finnes flere typer innvollsorm hos katt: bendelorm og spolorm er de mest vanlige. Hakeorm (en blodsugende orm) forekommer sjelden i Norge. Symptomer hos katten er sult, avmagring, brekninger, oppblåst buk, spor av orm i oppkast/avføring/rundt endetarmsåpningen.

Bendelormen er hvit, flat og klebrig. De kan være opptil 1 cm brede og varierer i lengde. Kroppen er delt opp i ½ – 1 cm lange ledd og kryper ut av kattens endetarm hvor de blir hengende og tørke og ser ut som små risgryn. Den overføres som mellomstadier i smittede byttedyr.

Spolormene er runde, hyssingtykke og opptil 10 cm lange. De er gulhvite og er tilspisset i hver ende. Den overføres som egg eller larver i avføringen fra andre katter eller de kan tas opp fra smittede byttedyr. Kattunger kan bli infisert med larver utskilt i morsmelken.

Tidligere sa man at alle voksne utegående katter bør få ormekur 2 ganger per år – innekatter ved mistanke om innvollsorm. Nå har Mattilsynet lagt restriksjoner på ormekur og reseptbelagt disse. De ønsker at man skal ta kontakt med veterinær å få konstatert om katten trenger å behandles mot orm. Grunnen sies å være at det kan oppstå resistens ved uhemmet bruk.

Kattunger blir smittet av moren og får mageproblemer. De må derfor også behandles, men de må ha en ormekur tilpasset kattunger når de er 4-5 uker gamle. Deretter ved 9-11 ukers alder. Kattemor må behandles samtidig for å unngå ny smitte. Når kattungen kommer til sitt nye hjem må den behandles på ny. FØLG BRUKSANVISNINGEN NØYE!

Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet:
Banminth: pasta mot spolorm
Droncit: tabletter mot bendelorm
Panacur: tabletter som tar begge typer orm
Drontal: tabletter som tar begge typer orm
Milbemax: tabletter som tar begge typer orm

Ta altså kontakt med veterinær og rådfør deg ved misstanke, og ved alvorlige symptomer må veterinær kontaktes. KATTENS INVOLLSORM SMITTER NORMALT IKKE OVER PÅ MENNESKER.

Midd
Pelsmidd oppdager man ved at katten klør og får skorper i huden ved nakken, rundt ørene og haleroten. Øremidd: Hvis katten rister mye på hodet eller har mørke skorper i ørene kan dette være øremidd. Disse små parasittene lever på huden, og forårsaker irritasjon og betennelse. Midd er plagsomt for katten og må behandles av veterinær.

SYKDOMMER

En katt kan leve i mange år uten å bli syk. Men når noe skjer, må man være klar over at man har et ansvar som katteeier å søke kyndig hjelp hos veterinær. Man må være klar over at veterinærbesøk koster ”flesk” dersom katten blir alvorlig syk. Man kan imidlertid ta en forsikring på sin katt. Det er store variasjoner i hva som dekkes av forsikringene og hvilke vilkår som gjelder. For å få mer informasjon om priser og vilkår, bør du ta direkte kontakt med forsikrings­selskapene.

Det er viktig å finne en veterinær som man føler tar behandlingen av katten alvorlig. Hvis man får en lei diagnose kan det kanskje være en idé å få en annen veterinærs vurdering før man gir opp håpet? Her finner du landets dyreklinikker på nett.

Noen sykdomstegn:
manglende appetitt
unormal tørste
vedvarende diaré eller forstoppelse
plutselig vekttap
det renner slim fra nesen og øynene
vanskeligheter med å tisse
aggresjon ved berøring

Her er det kanskje hjelp å få hvis du vil vite mer om kattens sykdommer:
Norsk Huskattforening – Helse og Nettdyrlegen.com.